På sitt 70-årslag fikk Torild Dedekam en bok i hånda som gave fra ektemann Jan. Boka var en barnebok hun selv hadde skrevet for bortimot ti år siden, men manuskriptet hadde siden blitt liggende nedstøvet i en skuff.
- Ja, snakk om overraskelse. Jeg ble helt målløs, sier Torild. – Jeg hadde nesten glemt hele manuskriptet, og å nå få dette ferdig trykt som en bok var helt overveldende. Jeg er veldig takknemlig for alt arbeid som har blitt gjort for at dette ble mulig.
Inspirasjon fra Valdres
Torild har alltid likt å skrive, og det var Jan som fikk henne til å skrive en historie for barn under et arbeidsopphold han hadde i Valdres. – Ja, vi hadde noen gode år i Valdres, og vi var blant annet på Gamlestølen i Etnedal mange ganger. Naturen her inspirerte til å lage en historie om livet på en fjellgård, og en fantasiverden med haugafolk, drager og trollskap, forteller Torild.
Ikke bare eventyr
- Vi hører ikke så mye om haugafolk og de underjordiske i våre dager, men dette var en naturlig del av livet til folk i eldre tider. Dette var krefter som ble regnet med. Jeg håper boka kan fungere som en slags bro over generasjonene, og at det kan få i gang gode samtaler mellom foreldre/besteforeldre og barna om det som var reell «fantasy» for våre forfedre, sier Torild videre.
God gårdserfaring
Hvem er så denne forfatteren som debuterer i en alder av 70 år? Torild som nå bor i Ski, har en oppvekst og barndom forskjellige steder på Østlandet. – Hver sommer fra skolealder og langt opp i ungdomsåra, var jeg på gårdsferie hos bestemor. Hun hadde gård i Høland med kyr, griser og høner, og jeg fikk oppleve livet på en gård på nært hold, forteller Torild.
Seinere fikk Torild seg egen gård i Våler i Østfold. Langt inne i skogen her drev hun med høner, kyr og travhester. Ellers har hun hatt jobber innen økonomi og regnskap. Nå nyter hun livet som pensjonist – og forfatter.
Mer kan komme
– Som sagt, dette er nesten litt uvirkelig. Men om salget av boka skulle gå bra, er skrivelysta fremdeles på plass. Kanskje kan det bli nye eventyr på denne fjellgården, avslutter hun.
Foto: Torbjørn Moen, Avisa-Valdres